Epilog

Tenk! Da var jammen meg alle 88 turene gjennomført! Det er med blandede følelser jeg kan ta en oppsummering av dette vannvittig fine prosjektet. Og en takk er vel på sin plass, vil jeg tro.

Først ut må jeg jo selvfølgelig takke Lise Ottem for denne perlen av en bok, for uten den hadde jeg ikke opplevd alt dette. Jeg er satt sammen slik at jeg trenger et konkret mål for en tur; - enten må det være ei bok på toppen å skrive seg i, eller et kort man må stemple eller klippe. Jeg er ikke den som bare labber avgårde selv om det er aldri så fin natur som belønning. Men med boka kunne jeg sette et kryss for hver gjennomført tur og et blogginnlegg for å dokumentere turen. Dette utgjorde en flott motivasjon for meg, og ga fint driv til å ville ta flere og flere turer. De lett forståelige beskrivelsene av turene i boka pluss kartene var uvurderlig hjelp til å finne frem. Og ettersom turene ble lenger og lenger ble også mestringsfølelsen større. Tusen takk, Lise!

En annen sak som har vært helt avgjørende for å være trygg på tur har vært mobiltelefonen. Med Google Maps og appen Endomondo har jeg trygt kunne navigere meg frem. Appen er også kjekk å bruke når man skal samme vei tilbake.I tillegg har jeg hatt med GPS, men jeg har i hovedsak klart meg med papirkart som jeg har printet ut på forhånd. I tillegg er det trygghet i telefonen når man er alene på tur. Jeg har hatt med meg turkamerater på enkelte av turene, men hvis ingen er nevnt, så er ingen glemt. :)

På telefonen har jeg også hatt mye motivasjon, selskap og hjelp til å holde opp tempoet ved hjelp av spillelista mi. Her er det ingen sippete ballader; - kun temposterk klassisk rock. Og noen av sangene forbinder jeg med enkelte turer; - The Doors sender meg straks til fjellet mellom Kåfjord og Melsvika og Steppenwolf vil alltid være Bjørkelitind. Så takk til AC/DC, Led Zeppelin og resten av gjengen for trivelig selskap.

En tredje faktor for å ha en vellykket tur er å ha utstyret i orden, og jeg er blitt svært glad for verdens beste fjellsko som har holdt føttene mine tørre, stødig på foten og fri for gnagsår.

Og uten mat og drikke, duger helten ikke.....Det er mye motivasjon i ei brødskive, og selvfølgelig bensin til motoren, for ikke å snakke om hva en bit sjokolade til kaffen kan gjøre med stemninga på en fjelltopp eller ved vannkanten.

Så da er det er med en god posjon vedmod, men også stort stykke takknemlighet for alle de fine naturopplevelsene, at jeg erklærer dette prosjektet som avsluttet, og sier takk for turen(e) mens jeg ser meg om etter nye og spennende prosjekter.