Epilog

Tenk! Da var jammen meg alle 88 turene gjennomført! Det er med blandede følelser jeg kan ta en oppsummering av dette vannvittig fine prosjektet. Og en takk er vel på sin plass, vil jeg tro.

Først ut må jeg jo selvfølgelig takke Lise Ottem for denne perlen av en bok, for uten den hadde jeg ikke opplevd alt dette. Jeg er satt sammen slik at jeg trenger et konkret mål for en tur; - enten må det være ei bok på toppen å skrive seg i, eller et kort man må stemple eller klippe. Jeg er ikke den som bare labber avgårde selv om det er aldri så fin natur som belønning. Men med boka kunne jeg sette et kryss for hver gjennomført tur og et blogginnlegg for å dokumentere turen. Dette utgjorde en flott motivasjon for meg, og ga fint driv til å ville ta flere og flere turer. De lett forståelige beskrivelsene av turene i boka pluss kartene var uvurderlig hjelp til å finne frem. Og ettersom turene ble lenger og lenger ble også mestringsfølelsen større. Tusen takk, Lise!

En annen sak som har vært helt avgjørende for å være trygg på tur har vært mobiltelefonen. Med Google Maps og appen Endomondo har jeg trygt kunne navigere meg frem. Appen er også kjekk å bruke når man skal samme vei tilbake.I tillegg har jeg hatt med GPS, men jeg har i hovedsak klart meg med papirkart som jeg har printet ut på forhånd. I tillegg er det trygghet i telefonen når man er alene på tur. Jeg har hatt med meg turkamerater på enkelte av turene, men hvis ingen er nevnt, så er ingen glemt. :)

På telefonen har jeg også hatt mye motivasjon, selskap og hjelp til å holde opp tempoet ved hjelp av spillelista mi. Her er det ingen sippete ballader; - kun temposterk klassisk rock. Og noen av sangene forbinder jeg med enkelte turer; - The Doors sender meg straks til fjellet mellom Kåfjord og Melsvika og Steppenwolf vil alltid være Bjørkelitind. Så takk til AC/DC, Led Zeppelin og resten av gjengen for trivelig selskap.

En tredje faktor for å ha en vellykket tur er å ha utstyret i orden, og jeg er blitt svært glad for verdens beste fjellsko som har holdt føttene mine tørre, stødig på foten og fri for gnagsår.

Og uten mat og drikke, duger helten ikke.....Det er mye motivasjon i ei brødskive, og selvfølgelig bensin til motoren, for ikke å snakke om hva en bit sjokolade til kaffen kan gjøre med stemninga på en fjelltopp eller ved vannkanten.

Så da er det er med en god posjon vedmod, men også stort stykke takknemlighet for alle de fine naturopplevelsene, at jeg erklærer dette prosjektet som avsluttet, og sier takk for turen(e) mens jeg ser meg om etter nye og spennende prosjekter.

Laukvik - Russeluft

Tur nr.39: Laukvik - Russeluft - 17,2 km - 600 høydemeter
Den åttiåttende, og aller siste (!) turen gikk fra Laukvika i Kviby over Altenesfjellet til Russeluft og Gåppavannene (tur nr. 36). Jeg ble kjørt til innerst i Laukvika hvor stiens begynnelse går mot Fiskevannene. Men etter en kilometer allerede måtte jeg ta sikte opp Altenesryggen i retning Svartskoglangvannet. Her gikk det ingen stier, men over tregrensen var terrenget ganske lett å gå i og jeg kunne navigere meg fra vann til vann. Men det var et veldig variert terreng, med mye opp og ned, og rundt små og store vann hele veien. Jeg var nesten oppe på toppen av Svartenasen, 400 moh, men ellers var det ikke så mye klatring. Ved Trollvannet kom jeg på en blåmerket sti som kom fra Russeluft, men den forsvant i et inngjerdet område for samling av rein. Etter Trollvannet kom jeg til Gåppavannene som jeg har vært ved tidligere, og så var det bare å følge stien ned til Russeluftveien og skyssen som ventet der. En flott og lang tur i nydelig sommervær.

Kvalfjordfjell og Lifjell

Tur nr. 50: Kvalfjordfjell og Lifjell - 5,0 km - 308 / 321 moh
Den åttisjuende turen gikk til Store Kvalfjord på Stjernøya. Vi tok skyssbåt fra Storekorsnes (utgangspunkt for tur nr. 42) inn til Kvalfjord og startet stigninga rett opp mot fjellpartiet som ligger rett over bygda. De første høydemetrene var relativt vanskelig å forsere på grunn av ulendt terreng, under tett bregneskog og med følge av de hundretusen fluene som var her denne dagen. Etter å ha kommet over tregrensa var det fortsatt bratt, men mye lettere å gå. På toppen fikk vi belønning i form av deilig og svalende vind, samt en fabelaktig flott utsikt. Vi var først oppå Kvalfjordfjellet, men gikk videre opp til Lifjell også. Herfra kunne man se over til Seiland og Rognsund, samt masta på Stifjell og innover øya til Rottenhallen- fjellet. Og været var det ingenting å si på; - en vakker sommerdag i Finnmark.

Melkevannene

Tur nr. 48: Melkevannene - 11,7 km - 367 moh
Den åttisjette turen ble en fantastisk tur til Melkevannene på Seiland. Lise Ottem arrangerte turen, og var både guide og båtfører. Vi var en gruppe på 12 som startet ut fra Amtmannsnes med RIB, og vi kunne vel ikke vært mer heldige med været. Sola skinte fra skyfri himmel, og havet lå rolig og blankt. Etter cirka en time var vi framme i Bekkarfjord; - med nesten samme utgangspunkt som turen til Rognsund. Og like bratt var det denne gangen også i starten. Men Seiland i juli kan vel ikke bli grønnere, og utsikten ned mot fjorden var utrolig vakker. Innover mot Melkevannene var det lett å gå, og nede ved vannene tok vi en lang pause. Lise fortalte litt om Seilandsjøkulen som vi kunne se store deler av turen. Turen ned igjen bød på enkelte bratte partier, og en del ulendt underlag, så vi var godt slitne i bena når vi kom fram til båten igjen. Men det var absolutt verdt det, og dette ble en eventyrlig tur som blir et flott minne for livet.

Luovosvarri, Jamnetuva og Storfjellet

Tur nr. 42: Luovosvarri, Jamnetuva og Storfjellet - 10,2 km - 288/498/545 m.o.h
Den åttifemte turen går fra Storekorsnes, 55,5 km fra Alta Sentrum. Fra hyttefeltet kan man følge Motkleppveien oppover et stykke. Den første og korteste toppturen går til Luovosvarri 288 m.o.h. Bratt opp østover og samme vei tilbake. Neste topp er Jamnetuva som man kan se på lang hold, og som jeg syns ligner litt på en topplue. Terrenget mot denne toppen er stort sett myr, så det er svært fordelaktig å gå her nå, når bakken er frossen. I likhet med Melsvika (tur nr. 65) på andre siden av fjorden, er her rester av en telegraflinje. Selv om her ikke går stier man kan følge, ser man toppene man skal til, så det er bare å sikte inn og trø i vei. Etter å ha vært på Jamnetuva går veien østover mot Storfjellet og den store, flotte varden som er satt opp her. På tur til varden har man flott utsikt mot Seiland, og kan se ned mot Korsfjord. Etter å ha tatt en kopp kaffe i ly av varden og med en fantastisk utsikt i den lave høstsola, bærer det bratt nedover igjen til utgangspunktet.

Mørketida er bare noen dager unna, så da blir det ikke nok dagslys til å gå de siste turene som gjenstår. Jeg hadde håpet å kunne ta alle turene ferdig denne sesongen, men det går dessverre ikke. Så det er med tungt hjerte jeg må vente med de tre siste turene til neste år, - men det er ikke noe å gjøre med det. Dagens tur, med noen av de siste solstrålene for i år, ble en flott vitamin - innsprøyting, som man kan leve lenge på. Tida går fort, og før man aner det er det vår igjen....

Talviktoppen

Tur nr. 66: Talviktoppen - 14,5 km - 980 høydemeter
Den åttifjerde turen starter i Vassbotndalen i Talvik, - 38,5 km fra Alta sentrum. Bilen ble parkert ved veis ende, og herfra kunne man følge sti opp Nonskardet, forbi Nonskardvannet og videre opp bekkedalen ved topp 691. Herfra kunne man se opp til Talviktoppen. Jeg syns den så vel luftig ut, men jeg la ruta opp til toppen fra vestsiden, - i god avstand til kanten. For all fokus måtte brukes til å se hvor man satte føttene. Det var lange strekninger med mye ur og klatring i bratt steinrøys. Det er ikke å anbefale å gå opp hit i joggesko; - gode fjellsko med stødige såler er et must. I boka var det også tipset om å bruke gåstaver, og jeg tror også man kan ha god nytte av dem, -  spesielt nedover. Steinrøysa bød også på mange ulike bergarter i flotte farger og formasjoner.
Denne turen er nok en av de mest anstrengende på grunn av det vanskelige terrenget. Men jeg tror også at denne turen tar pokalen for den vakreste og mest imponerende utsikten. I tillegg kan man studere ruinene av nordlysobservatoriet som ble bygget her samme høst som observatoriet på Haldde. Man ser faktisk ned på Halddetoppen herfra, samtidig som man har god utsyn både til Alta og Talvik. Jeg var svært heldig med været også, - siden denne septemberdagen kunne by på hele 17 varmegrader og flott solskinn.

Rastebua ved Kåvenvannet

Tur nr. 77: Rastebua ved Kåvenvannet - 9,4 km - 400 høydemeter
Den åttitredje turen starter i Rivarbukt; - 9 mil fra Alta sentrum. Løypa er også scooterløype om vinteren, og er lett å følge opp bekkedalen og innover forbi Mikalvannet og Gardivannene. Man runder Kovnasen på nordsiden for så å få Kovvannet foran seg. Kåven Jeger - og fiskeforening har satt opp en koselig hytte her, og ordna med bru over bekken så man kommer seg tørrskodd over. Denne turen var lettgått og gjennom mer lavereliggende terreng. I fjellbjørkeskogen var det tydelig at dette var reinbeiteområde, og jeg traff på flere små flokker på turen. Jeg traff nesten også på flere store edderkoppnett som var spunnet mellom disse bjørkene; - med store, feite edderkopper i midten. Helt tydelig at de hadde fått godt med mat i løpet av sommeren.