Den åttisjuende turen gikk til Store Kvalfjord på Stjernøya. Vi tok skyssbåt fra Storekorsnes (utgangspunkt for tur nr. 42) inn til Kvalfjord og startet stigninga rett opp mot fjellpartiet som ligger rett over bygda. De første høydemetrene var relativt vanskelig å forsere på grunn av ulendt terreng, under tett bregneskog og med følge av de hundretusen fluene som var her denne dagen. Etter å ha kommet over tregrensa var det fortsatt bratt, men mye lettere å gå. På toppen fikk vi belønning i form av deilig og svalende vind, samt en fabelaktig flott utsikt. Vi var først oppå Kvalfjordfjellet, men gikk videre opp til Lifjell også. Herfra kunne man se over til Seiland og Rognsund, samt masta på Stifjell og innover øya til Rottenhallen- fjellet. Og været var det ingenting å si på; - en vakker sommerdag i Finnmark.
søndag 21. juli 2019
Kvalfjordfjell og Lifjell
Tur nr. 50: Kvalfjordfjell og Lifjell - 5,0 km - 308 / 321 moh
Den åttisjuende turen gikk til Store Kvalfjord på Stjernøya. Vi tok skyssbåt fra Storekorsnes (utgangspunkt for tur nr. 42) inn til Kvalfjord og startet stigninga rett opp mot fjellpartiet som ligger rett over bygda. De første høydemetrene var relativt vanskelig å forsere på grunn av ulendt terreng, under tett bregneskog og med følge av de hundretusen fluene som var her denne dagen. Etter å ha kommet over tregrensa var det fortsatt bratt, men mye lettere å gå. På toppen fikk vi belønning i form av deilig og svalende vind, samt en fabelaktig flott utsikt. Vi var først oppå Kvalfjordfjellet, men gikk videre opp til Lifjell også. Herfra kunne man se over til Seiland og Rognsund, samt masta på Stifjell og innover øya til Rottenhallen- fjellet. Og været var det ingenting å si på; - en vakker sommerdag i Finnmark.
Den åttisjuende turen gikk til Store Kvalfjord på Stjernøya. Vi tok skyssbåt fra Storekorsnes (utgangspunkt for tur nr. 42) inn til Kvalfjord og startet stigninga rett opp mot fjellpartiet som ligger rett over bygda. De første høydemetrene var relativt vanskelig å forsere på grunn av ulendt terreng, under tett bregneskog og med følge av de hundretusen fluene som var her denne dagen. Etter å ha kommet over tregrensa var det fortsatt bratt, men mye lettere å gå. På toppen fikk vi belønning i form av deilig og svalende vind, samt en fabelaktig flott utsikt. Vi var først oppå Kvalfjordfjellet, men gikk videre opp til Lifjell også. Herfra kunne man se over til Seiland og Rognsund, samt masta på Stifjell og innover øya til Rottenhallen- fjellet. Og været var det ingenting å si på; - en vakker sommerdag i Finnmark.
onsdag 17. juli 2019
Melkevannene
Tur nr. 48: Melkevannene - 11,7 km - 367 moh
Den åttisjette turen ble en fantastisk tur til Melkevannene på Seiland. Lise Ottem arrangerte turen, og var både guide og båtfører. Vi var en gruppe på 12 som startet ut fra Amtmannsnes med RIB, og vi kunne vel ikke vært mer heldige med været. Sola skinte fra skyfri himmel, og havet lå rolig og blankt. Etter cirka en time var vi framme i Bekkarfjord; - med nesten samme utgangspunkt som turen til Rognsund. Og like bratt var det denne gangen også i starten. Men Seiland i juli kan vel ikke bli grønnere, og utsikten ned mot fjorden var utrolig vakker. Innover mot Melkevannene var det lett å gå, og nede ved vannene tok vi en lang pause. Lise fortalte litt om Seilandsjøkulen som vi kunne se store deler av turen. Turen ned igjen bød på enkelte bratte partier, og en del ulendt underlag, så vi var godt slitne i bena når vi kom fram til båten igjen. Men det var absolutt verdt det, og dette ble en eventyrlig tur som blir et flott minne for livet.
Den åttisjette turen ble en fantastisk tur til Melkevannene på Seiland. Lise Ottem arrangerte turen, og var både guide og båtfører. Vi var en gruppe på 12 som startet ut fra Amtmannsnes med RIB, og vi kunne vel ikke vært mer heldige med været. Sola skinte fra skyfri himmel, og havet lå rolig og blankt. Etter cirka en time var vi framme i Bekkarfjord; - med nesten samme utgangspunkt som turen til Rognsund. Og like bratt var det denne gangen også i starten. Men Seiland i juli kan vel ikke bli grønnere, og utsikten ned mot fjorden var utrolig vakker. Innover mot Melkevannene var det lett å gå, og nede ved vannene tok vi en lang pause. Lise fortalte litt om Seilandsjøkulen som vi kunne se store deler av turen. Turen ned igjen bød på enkelte bratte partier, og en del ulendt underlag, så vi var godt slitne i bena når vi kom fram til båten igjen. Men det var absolutt verdt det, og dette ble en eventyrlig tur som blir et flott minne for livet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)