Steinbakken - Talvik

Tur nr. 71: Steinbakken - Talvik - 10,9 km - 540 høydemeter
Den syttiniende turen tok utgangspunkt fra Storsandnes, 46 km fra Alta sentrum. Bilen ble parkert ved E6, og stien startet langs et flott steingjerde og i rett stigning opp skaret med Giskeelva. Det var bratt og tungt å komme seg opp skaret, men belønninga var å se den første reiste steinhellen på toppen av skaret. Det var den første i rekken av steinheller som Johannes Samuelsen reiste for over 100 år siden, for å varde en sikker sti mellom Storsandnes og Talvik. Det gjorde det lett å gå fra helle til helle bortover flatt viddelandskap helt til man begynte nedstigningen mot Pabakkvannet og Talvik. Idag var været svært varmt, med temperaturer opp mot 30 grader nede i lavlandet, men oppe på fjellet blåste en deilig, sval vind. Men på tur nedover rant svetten, så vel fremme i Talvik gikk jeg inn på den lokale butikken og kjøpte meg en is for å feire endt tur. Og fordi jeg fortjente det....

Jotka - Sautso

Tur nr. 30: Jotka - Sautso - 12,9 km - 239 høydemeter
Den syttiåttende turen er nok en tur fra Jotka-området. Med utgangspunkt cirka midt på Stuorajavri kunne jeg følge sti opp mot ATV - veien som jeg syklet tidligere fra Holgir til Nalganas. Etter å ha krysset den, tok jeg sikte på kraftlinja, så deretter mot kanten ned mot canyonen. Terrenget var lett å orientere seg i, og været bød på sommersol fra skyfri himmel. Heldigvis blåste det en herlig bris som holdt både insekter og svette unna. En havarert moped av god, gammel årgang var et overraskelsesmoment på denne  turen. Jeg gikk ned mot kanten ganske parallelt med utsiktspunktet på andre sida av kløfta; -  der vi satt den gang vi gikk fra Bæskades i fjor. Kaffepause med en slik utsikt er ikke hverdagskost.

Jotka - runden

Tur nr. 85: Jotka-runden - 38,1 km - 570 høydemeter

Den syttisjuende turen er en sykkeltur til Jotka fjellstue. Barmarksløypa starter ved vannet Stuorajavri, stiger opp Skogbandsfjellet og går parallelt med vannet hele veien fram til fjellstua. Løypa var delvis steinete men helt grei å sykle. Morgentåka lå ganske tett i starten, men det klarnet heldigvis opp og ble et flott sommervær. Jeg tok en kopp kaffe inne på fjellstua, som ble bygd på 1800-tallet og som har vært bemannet av samme familie de siste 65 årene. Løypa fortsatte videre innover vidda, men etter cirka 7-8 km kan man velge en løype som tar retning tilbake igjen og ender ved asfaltveien som går frem til Altadammen. Her syklet jeg på asfaltert vei helt tilbake til startpunktet. På turen traff jeg på flere som trente til Offroad Finnmark, og jeg bøyer meg i støvet for de som tar den 300 og 700 (!) kilometer lange turen på sykkel over Finnmarksvidda. Kred til dem.

Bjørnhaugen

Tur nr. 37: Bjørnhaugen - 11,2 km - 502 moh
Den syttisjette turen starter fra hyttefeltet i Sarves, 23 km fra Alta Sentrum. ATV- veien går fra hyttefeltet, fram til Røde Kors - hytta, over Sarvvesjohka og videre innover, men etter cirka 5 km tar man av veien opp mot selve Bjørnhaugen og den fine varden oppå toppen. En lett vandretur i åpent viddeterreng uten de store stigningene. Jeg hadde tatt med crocs til å ha på mens jeg krysset elva, som ikke var særlig dyp, - til midt på leggen omtrent. Men det var ikke noe særlig til badetemperatur akkurat, så det var godt å få på tørre sokker og sko igjen.

Ytre Skillefjordnes - Kviby

Tur nr. 41: Ytre Skillefjordnes - Kviby - 15,0 km - 720 høydemeter
Den syttifemte turen starter 42,3 km fra Alta Sentrum, forbi Kviby og i retning Nyvoll. Jeg parkerte sykkelen min ved fergeleiet til Årøya og startpunktet til tur nr. 40 til Dønnevarre, siden endepunktet på turen ville være her. Slik kunne jeg sykle tilbake til bilen som ble parkert ved Ytre Skillefjordnes, 5 kilometer unna.
I begynnelsen kunne jeg følge ATV- vei, men etter et par kilometer gjaldt det å sikte seg inn på de ulike vannene oppå fjellet og følge de i retning tilbake mot Kviby. Her var det ingen klar sti, så å følge kartet var avgjørende. Men terrenget var lett å gå i, stigningene moderate og dagen bød på god nordnorsk sommer = 10 grader og frisk bris. Lue var nødvendig, men vottene ble faktisk i sekken.
Etter å ha krysset Duonnagurra - kløfta kunne jeg gå ned til varden på Dønnevarre og nyte den siste kaffekoppen og brødskive med flott utsikt ned på Kviby.